Begrepet syndebukk stammer fra det gamle og nye testamentet i bibelen, hvor det blant annet står at synder ble lagt på hodet til en geitebukk som ble sendt alene ut i ødemarken for å bære syndene bort. Geitebukken ble en offerkalv for at folket skulle slippe syndene sine, og på den måten bli skyldfrie. Nå er dette en metafor, men liknende prinsipp foregår faktisk i dag, innad i miljøer, grupper og familier.
Nå er det ikke slik at det finnes noen ødemark syndebukker blir sendt ut i (kanskje bortsett fra innad i seg selv), men den kan holdes nær og kjær som internalisert symptombærer av andres uønskede følelser og indre konflikter. Hvorfor og hvordan skapes en slik syndebukk? Dette har jeg lyst å prøve å belyse i dette innlegget, og baserer meg på kunnskap jeg har tilegnet meg, observasjoner og egne erfaringer.
Syndebukk er en rolle man erverver i en gruppe, familie eller et miljø, som altså har til hensikt å avlede oppmerksomheten på problemer som tilhører systemet eller andre personer, ved å gjøre syndebukken til kilde. Det inkluderer også projiseringer av uønsket adferd og følelser, hvor syndebukken blir ansvarlig for følelser og trekk som ikke tilhører han eller henne. Dette er ubevisste dynamikker som kan ha store konsekvenser for den som blir brukt på denne måten.
Det er mer vanlig enn vi liker å tro, og det skjer i alle samfunnslag. Skapelsen av en syndebukk kan på flere vis springe ut fra samfunnstabuer som får oss til å skjule indre sår og vanskelige følelser, og fremstå som sterke, uangripelige og mer vellykkede. En annen innfallsvinkel er tendensen til over-aktivisering av venstre hjernehalvdel og mentale prosesser på bekostning av emosjonell innsikt og prosessering.
Når dette er normen i et miljø, og man ikke relaterer seg til undertrykte følelser, egen bagasje og evt traumer, oppstår et stort behov for projisering. Her ligger også kimen til syndebukk-scenariet. For når personer med makt ikke kan eller vil ta eierskap til egne emosjonelle konflikter, blir de ufrivillig skapere av et dysfunksjonelt miljø, fordi de styrer gruppedynamikken og tildeling av roller som kamuflerer og vedlikeholder dette avviket. Innad i familien eller miljøet vil disse rollene vanskeliggjøre en naturlig og sunn omgang med hverandre. Det kan skape uro, utrygghet, fravær av respekt og en manglende aksept av den enkeltes følelser. Følgene blir ofte forskjellsbehandling, synlig eller skjult krenkelse og fornektelse av de aktuelle forholdene. Syndebukken er den som størstedelen av skam, skyld og destruktive følelser rettes mot, slik at de andre kan gå fri og fremstå som mer normale, gode og funksjonsdyktige. Og for at gruppemiljøet gjenoppretter en viss ro og orden.
Dette er som nevnt ubevisste dynamikker, og noe man ofte ikke er klar over foregår. Det er som om alle utvikler skylapper i dette scenariet, og kjenner at de har mye å tape på å fjerne disse lappene.
En person kan gjøres til syndebukk gjennom at han eller hun lett kan oppleve seg selv som ansvarlig, har karaktertrekk som er egnet, og har svake personlige grenser. Miljøet eller resten av familien må også ubevisst støtte opp under denne overføringen, og føle seg tjent med det. Hvem er mer utsatt for dette enn et sensitivt barn? Det er også et slikt barn som ubevisst velges ut, fordi de er mottakelige og enkelt kan formes til rollen. De vil vise mest følelser, stress og sykdomstegn på den urolige atmosfæren og på den måten trigge de voksnes indre konflikter. Som igjen vil bekrefte barnet i rollen som «sykeliggjort».
Sannheten er at dette barnet er det emosjonelt sunneste og at reaksjonene til barnet er helt naturlige. Barnet blir syk av et sykt system.
De voksne som bruker barn på denne måten, vil se den uønskede adferden og de mørke følelsene i dette barnet uansett, og holde fokuset der. På den måten kan personene leve i ubevissthet og manglende ansvar til sine indre mønstre og konflikter. Den destruktive familiedynamikken eller miljødynamikken kan også i mange tilfeller forbli en dyp hemmelighet. De voksne lever gjerne med normalitet, komfort og stor sosial krets, til tross for sine dysfunksjonelle avvik. Ofte er dette ytrestyrte mennesker med sterke fasader og aktive liv, og mange kan bli oppfattet som hjelpere og ressurssterke.
Men hva hender med barnet?
Barnet får internalisert et livssaboterende mønster uten å vite det. Det er som et program som ruller i bakgrunnen og som barnet aldri stiller spørsmål ved, men det kjenner at livet ofte gjør vondt. Barnet vil ha vanskeligheter med å oppleve og verdsette egne følelser, fordi det stadig blir ansvarliggjort for de andres emosjonelle sider, og vil ofte motta negative beskjeder eller oppleve seg selv som slemt, vanskelig, sykt osv. Barnet vil også ha vanskeligheter med å bli kjent med sine egne behov og kunne blomstre i sine evner og potensial. I stedet blir det etter hvert hemmet i sin livsutfoldelse, og bruker energien på å kompensere, og hanske med altfor mye vanskelig materiale som ikke lar seg løse. Her hører skam til, men det kan også være frykt, angst, sinne, utagering, depresjon, skyld og underprestering.
Dette barnet vil etter hvert gå inn i voksenalderen med rollen som syndebukk dypt forankret i sitt vesen. Det er som et hjerneprogram som gjennomsyrer valgene de tar og de nye relasjonene som utvikles. Selv om en syndebukk kan oppnå flotte ting og kan få mennesker inn i livet som er genuine og som ikke vil bruke dem som syndebukk, er det som regel unntaket. Personen selv vil også ha vansker med å slå seg til ro med sine seirer eller gode vennskap. Syndebukken er som en vibrasjon som ikke kan «matche» positive følelser som i suksess, blomstring, anerkjennelse og glede. Personen vil derfor sabotere slike følelser og situasjoner som bringer slike følelser, da vedkommende føler seg tvunget til det. Samtidig lider han eller hun over dette.
På et bevisst plan søker personen helbredelse og ønsker lykke, trygghet og gode ting for seg selv. Men på et ubevisst plan er personen fortsatt syndebukken i sitt opprinnelige miljø og i relasjoner fra voksenlivet hvor tilsvarende overføringer av skyld og feil er blitt etablert. Ikke minst bærer de dette stempelet i dypet av seg selv. Vibrasjonen av syndebukk er den mest kjente og fortrolige. Det er beaten av et jeg, en rolle, en forpliktelse, et ansvar. Personen kjenner det som sant, og har en grunnfølelse av å være verdiløs, være uten rettigheter og ikke fortjene gode ting. Han eller hun kan leve med disse løgnene lenge, kanskje hele livet.
Tegn på at man kan være en syndebukk / bære en indre syndebukk:
-
Motstand til å formidle dype behov og ønsker (uten at det oppleves som selvforsvar)
-
Føler lett skyld for ting som ikke er ens ansvar
-
Vedvarende uro, angstlidelser og depresjoner
-
Emosjonell bagasje som oppleves ufordøyelig
-
Sosial skam (synlig eller skjult)
-
Har ofte stort uforløst potensiale
-
Kan trues av en dyp usikkerhet uansett suksessrate, prestasjoner og status
-
Kan lett gi bort kraften i møte med dysfunksjonelle personer og settinger
-
Vanskeligheter med å ta imot og føle seg fortjent av gode ting
-
People-pleaser (noen ganger people-hater)
-
Høy grad av selvsabotasje
-
Vanskeligheter med å stå opp for seg selv og formidle naturlig selvrespekt
-
Kan godta ting som for andre ville vært utenkelig
-
Når andre mennesker kjenner etter hva de føler om f.eks en ny sosial situasjon, vil en typisk syndebukk tenke: hva må jeg føle for å bli akseptert her, og ikke true de andre?
Trekk som kan legge grunnlag for at en person blir syndebukk:
-
Høysensitivitet
-
Empati
-
Manglende grenser
-
Stor sårbarhet og følsomhet
-
Kan ha trekk som vekker negative assosiasjoner i gruppen/familien
-
Våkenhet og høy intelligens (som kan true gruppens livsløgner og hemmeligheter oa)
-
Kan lett agere med fysiske eller psykiske symptomer på giftig miljø eller klima
-
Kan ha naturlig hang til martyr-rolle eller redde andre fra deres lidelse
Hei Annette min navn er karoli keg må spåre deg vi er en stor rase mensker som hetter sigøjnnere jeg kan førsto veldig mye om altt de skrives i tarot kort +++ mm all spådommer og formuler Namaste er noe mann sier fra 1 . Til 10 (8.9) (9)
De andre er noen ligne same dett jag ikke kan fo in i sentralnervesystemet hvordan vett du så mye om sundebukk???
MVH Babar cente Karoli
Hei, jeg er interessert i dette tema, og det engasjerer meg veldig! Både på personlig plan og samfunnsplan. Syndebukken er nødvendig for alle som trenger å virkeliggjøre projeksjonen de lever livet gjennom. Det er flere enn vi tror. Beklager sent svar!